Kjrlighetssorg

  • 23.09.2015 kl. 17:41

Ohh lord!!

Dette er et innlegg jeg har prvd skrive flere titalls ganger, men bde hjertet og hodet sier stopp. Hvorfor? fordi jeg ikke har vrt klar. Jeg fler det er p tide skrive om det som faller meg og det som foregr i hodet mitt de dagene jeg er lengst nede. De dagene jeg ikke klarer se framover.

Det er ikke bare jeg som har ftt kjenne p den vonde, forlatte flelsen av ensomhet, en trang til g tilbake i tid, et nske og et hp om g tilbake til det man hadde og hvem man var. Jeg har alltid sagt til meg selv at bloggen er mitt sted til dele tanker, drmmer, sorg og glede, men har til tider vrt vanskeligere enn finne nlen i hystakken. Det skulle beskrive alt jeg fler med ord kan virke umulig, men jeg gir det en sjanse. For jeg vet at jeg ikke str alene.

KJRLIGHETSSORG.

Hvor skal jeg starte? ha den ene personen i livet man er klar for gjre alt for og leve resten av livet sammen med kan vre jvlig godt. Man fler seg trygg, velkommen. Man fler seg som den heldigste jenta i hele verden! I mitt tilfelle kom det en dag hvor alt ble forandret og jeg ble ndt til starte fra scratch. Hele verden ble snudd p hodet og jeg stod alene.

Den strste feilen jeg noen gang har gjort er skylde p meg selv. Sprsmlene om hva jeg kunne gjort annerledes? hva kunne jeg forandre for f det til fungere? Hvordan skulle jeg f dette til g? for det var aldri meg. Det var aldri jeg som var problemet. Heller ikke han. Det var oss.

Jeg sa til meg selv at i dette innlegget skal alt komme fram. Hver eneste lille detalj om hvordan jeg har hatt det, for ja, kjrlighetssorg er noe forbanna dritt og det kan virkelig f enhver person til g spinnvill.

Selv om jeg har opplevd kjrlighetssorg en gang tidligere, var jeg aldri forberedt p hva jeg skulle g i gjennom eller hva slags flelser jeg kunne forvente. Det eneste jeg visste den dagen, var at jeg ikke ville. En trang om dra tilbake og fikse det som var legge meg i armkroken hans om natten, men snn var det ikke. Han ville ikke og jeg kunne ikke gjre noen for f han til endre mening. Selv om jeg ville, s ville jeg ikke?

Merkelig si, men snn var det. De frste dagene virket uvirkelig. Skulle jeg virkelig fortsette leve uten han i nrheten? Jeg flte jeg var med i en tegneserie og nr sidene var forbi, ville alt g tilbake til slik som det var. Dagene gikk og kroppen gikk tom for energi, men er det rart? jeg klarte ikke spise. Jeg klarte ikke sove, for det eneste jeg drmte om var han og nr jeg vknet ville jeg innse at han ikke holdt rundt meg. Den verste flelsen jeg noen gang kunne forestille meg.

Jeg ville ringe han hvert eneste sekund fortelle han om dagen min, det som skjedde i livet mitt, men for hva? Det hadde gjort vondt verre. Ofte kom sprsmlet om hvordan i helvete jeg skulle klare komme meg i gjennom noe s vondt? hvordan skulle jeg klare se p livet p en annen mte, trekke fram de positive tingene i livet mitt uten han?

Jeg var ulykkelig, uansett hva jeg gjorde eller prvde gjre, gikk verden under. Eller, det fltes i hvert fall snn.

Jeg klarte ikke lengre smile over det som var bra eller grte over det som var drlig. Jeg la vekk alt av flelser, fordi det var for vondt! For bevise for meg selv over at livet skulle g videre bestemte jeg meg for gjre noe med det p egenhnd. Jeg skte skole, fant trst i venner og byen ble min venn. Jeg har aldri vrt spesielt glad i dra p byen, for dele lrdagskveldene med en person jeg elsker har vrt mer enn nok. Men for glemme alt og gjemme vekk flelsene mine, bare for en kveld, ble det sosiale viktigere enn noen gang.

Kjrlighetssorg er ikke noe personlig, for det er ikke bare du eller jeg som har vrt i gjennom eller flt p det. Takket vre gode venner, en familie og en skulder jeg kan grte p nr jeg trenger det, har jeg klart innse at jeg ikke er alene og kommer heller aldri til bli det.

Tid leger alle sr sies det, og selv om det tar uendelig lang tid m man bare f dagene til g. Det vil gi slipp, litt for litt og selv om hvor vondt det gjr nr du er midt i det, kommer du ut av det, sterkere enn noen gang.

 

14 Kommentarer

23.09.2015 kl. 17:55
Tiden leger alle sr👍💕

Kimmy

23.09.2015 kl. 17:55
kjre deg, neste gang du m satse mer for deg selv, ikke forvent deg at mannen ved siden av deg skal passe p deg som du fortjener . Mann er forskjellig, de kan bytte dame hvordan vi bytter treningsstudio :) eller slutte trene... men inntil da, pass p deg ! Ta et varm bad, g til frisr, ta en massasje :) prv se den fine delen ved vre singel: les p Google fordeler ved vre singel . Ny kjrlighet kommer snart! Du er kjempefin :) lykke til

JuliaSofie

23.09.2015 kl. 18:18
Ja den sorgen er ikke noe godt ha.. Men som det sies over her s vil tiden lege alle sr;) fler virkelig med deg, men prv nyt singel livet og slapp av med venner :) God klem til deg ;)

Henriette Honsrud

23.09.2015 kl. 18:42
S bra skrevet. Kjrlighetsorg er noe av det verste, men tiden leger alle sr. Hper du kommer deg fort over <3

Madeleine

23.09.2015 kl. 19:16
<3

23.09.2015 kl. 20:27
S sant det er trist men det blir bare bedre bedre ha en fin fin kveld

Nikita <3

23.09.2015 kl. 22:17
<3

Emelie Christina

23.09.2015 kl. 22:56
, uff! Er s vondt ha kjrlighetsorg! Det tar tid, men blir bedre etterhvert skal du se<3<3

Tiril Asbjrnsen Lillest

23.09.2015 kl. 23:51
Hper det gr fint med deg n, og at du kommer deg videre med et smil.

For en vakker jente du er <3

Catarina

24.09.2015 kl. 09:10
Du r modig som skriver om detta och bara det kan ju bli en "terapi" i sig - att dela med andra och inte gmma sig eller isolera sina tankar.

Det positiva (mitt i all skit) r att man vxer otroligt mycket av att g igenom ngot sdant, man lr sig massor om sig sjlv och utvecklar sig som mnniska. Kanske var det en del av problemet? Att ni stod still, inte hade mer att hmta. Krleken kan finnas dr men om man/en/bda inte jobbar p den s dr den tillslut, sakta eller snabbt.

Lt tiden nu bli en chans fr dig att bygga ny grund som du str stadigt p. Njut av vnner, familj och allt du tycker r kul. Bli "kr" i dig sjlv och ta hand om dina intressen.

Stor kram.

Ida verland

24.09.2015 kl. 14:58
dette var fint skrevet og du beskriver det akkurat slik jeg flte det da jeg var helt knust for to r siden. jeg trodde faktisk aldri jeg skulle komme over det, s det er s utrolig at det faktisk gjr det med tiden. men det fltes ut som enden der og da.. du er tff jente, st p!

Har forresten linket til deg p bloggen min fordi jeg liker arbeidet ditt s godt :D s vet du om det :D <3

Silje

24.09.2015 kl. 20:06
Dette var virkelig rart, men godt lese. Jeg er i akkurat denne situasjonen n - hvor alt jeg vil er ringe han, fortelle om dagen min, og legge meg i armkroken hans. Vi har akkurat avsluttet et langt forhold - ikke noe dramatisk skjedde, men det ble bare snn. Og det gjr s vondt. Jeg klarer ikke forst det. Og fler meg som den eneste i verden som har det snn. Godt lese at jeg ikke er den eneste. Men skjnner ikke hvordan jeg skal komme meg videre.

Tori

25.09.2015 kl. 17:31
<3<3<3

07.10.2015 kl. 23:51
Fy flate denne traff meg hardt i hjertet!! Sitter i samme kneipa n, og hverdagen er helt forandret. Han jeg var sammen med, og jeg, vi bodde sammen- og det er ofte at jeg kjrer til feil hus nr jeg skal hjem fra jobb. Skikkelig rart vre alene etter 4 r.. Den kvelden ute p byen der man har et par timer p tenke p noe annet gjr s utrolig godt i sjela! Helt til man kommer hjem og armkroken du skal sove i, ikke er der lenger...

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits