hits

Uendeligheten gjr deg usynlig

  • 27.10.2016 kl. 08:00

I det store bildet, er jeg kun en liten brikke. Et lite stvkorn i et stort univers. Jeg er ikke redd for bli glemt, men jeg er redd for glemme. 



Det er lenge siden jeg har flt behovet for uttrykke meg over bloggen. For jeg har heller lagt trykket over p venner og familie. Jeg har nedprioritert bloggen, fordi jeg har en jobb som krever mye og konstant fokus p det jeg gjr. Ikke misforst meg, jeg elsker jobben min. Jeg har aldri tidligere hatt en jobb som er s krevende, men fremdeles s morsom. Konkurranse instinktet mitt viser seg fram hver eneste dag og jeg det siste jeg vil, er gi meg.

Men om jeg kommer til saken, s har bloggen blitt usynlig. Ikke for alle, fordi jeg ser at noen fremdeles er innom tar en titt, men for meg har den blitt glemt. Bloggen har egentlig alltid vrt en stor del av meg og her om dagen gikk jeg selv inn for se, og selvsagt er jeg stolt av en blogg som inneholder mine minner og opplevelser. Dette er noe jeg har skapt og selv om den ikke passer for alle, passer det godt for meg. Jeg ble glad av se mitt verk og jeg er stolt av vise det fram. 

Jeg lot noen kommentarer komme inn p meg. Noen som hverken var hyggelige, eller nskelige. Samtidig som at verdens beste venninne gjorde alt for at jeg skulle fortsette, og nesten la sjelen sin inn i bloggen. Men, jeg valgte.  Jeg valgte jeg velge bort bloggen og Jeg lot meg pvirke av det negative

Jeg syntes det var p tide legge ut et lite innlegg til dere for bevise at jeg fremdeles kommer til bruke bloggen for det den er godt for. Om jeg har tid eller lyst kommer jeg til skrive her. Men hver eneste dag, kommer ikke til skje.  Av og til i ny og ne skal jeg komme med en liten tekst om hvordan jeg har det. En god oppskrift p ukens favoritt mat, om jeg har reist et nytt sted og opplevd noe helt fantastisk eller bare nsker skrive. Fram til da, fr dere ha en super fin uke og en kjempe fin dag. Jeg gleder meg til dele med dere igjen. 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no