The one!

Dere som leser bloggen min vet at jeg er litt hemmelighetsfull. Da jeg begynte å blogge bestemte jeg meg for å ikke introdusere kjæresten min for dere, men forstod raskt hvor vanskelig det ville bli. Han er en utrolig stor del av hverdagen min, og en større del av meg. 

For litt under et år siden begynte vi å snakke sammen, vi hadde utvekslet noen ord tidligere og jeg kjente igjen profilbildet hans på facebook senere (gutter som aldri skifter profilbiildet, hehe). Jeg inviterte han med på en fest jeg og noen venninner holdt i Oslo, men siden han ikke kunne den dagen, bestemte vi oss for å møtes på to-manns hånd i stedet. Fordi vi allerede hadde snakket sammen en god del, og snappet, følte jeg meg trygg nok til å invitere han hjem til meg. Haha, (dere vil sikkert tenke at det fort kunne vært farlig, og det er ikke noe jeg anbefaler til noen, for man vet aldri hva som plutselig står på døren) men.. Vi hadde det utrolig koselig! Så noen filmer, snakket, lo og etter denne ene kvelden, ønsket jeg å vite mer om han. Allerede dagen etter vi møttes første gang, kom han på besøk igjen. Jeg husker denne kvelden så godt, som om det skulle vært i går. Etter den tid, falt alt seg veldig naturlig. Vi hadde det utrolig koselig sammen. Siden begge nylig var kommet ut av forhold, hadde vi bestemt oss for og kun være venner, men planen gikk ikke helt slik som den skulle. Noen dager før nyttårsaften tok han seg en liten road-trip med en kompis til Stockholm, for å feire, og vi fant vel begge ut rundt denne tiden at gjort var gjort, vi begynte å falle for hverdandre. For en klisjé, haha.Dere ser jo hvordan det har gått siden den tid. Vi bor sammen i en leilighet i Oslo nå og jeg har aldri hatt det bedre. Noen vil si at det er tidlig, men når man føler at det er rett så er det, det! Vi tuller hver dag, og er super barnslige med hverandre. Han er virkelig den eneste personen i hele ville verden som kan få meg til å le når jeg er sur eller lei meg. Siden jeg er en liten hissigpropp, blir jeg fort småsint for småting som irriterer meg. Selv om han er kjempe flink til egentlig alt, så kan jeg reagere på at vaskebørsten står feil vei. Når det skjer, ser han bare på meg, klemmer meg inntil han og forteller meg hvor søt jeg er, haha irriterende ikke sant? Men, så begynner vi bare og le. For da skjønner jeg hvor utrolig teit jeg er som bryr meg om sånne filleting, haha. 


Det å ha en person ved din side som du kan være hundreogti prosent deg selv med er helt fantastisk. En som alltid støtter deg og passer på deg. Jeg har vært så utrolig heldig å ha en sånn person i livet mitt. Forrige uke når jeg var syk, kjedet jeg meg mens han var på jobb og klarte nesten ikke å røre på meg! Da kom han hjem med sims 4 til meg i sykegave, så søt!! Det handler ikke om det at han kjøpte det til meg, men tanken bak det. At han i det hele tatt tenkte på det! Jeg forguder den gutten og setter så utrolig stor pris på han. Jeg nyter hvert eneste sekund jeg får med han, og ikke fordi jeg er redd for å miste han, men fordi jeg elsker han. 


Jeg vet at jeg kan lage et superlangt innlegg, om hvor fantastisk høyt jeg elsker han og hvor flott han er, men hvor morsomt blir det for dere å lese da? haha, neida.. joda. Men poenget mitt med dette innlegget, er jo for å introdusere han for dere. Han heter Anders, 20 år og er fra Drammen. Den mest omtenksomme, snilleste og beste gutten jeg noen sinne har møtt! Han er ikke bare en samboer, eller en kjæreste, men min aller beste venn♥

Haha, for noen av dere ble vel dette litt for klissete, og før jeg møtte Anders ville jeg sikker spydd av meg selv nå, men kjærlighet er mer enn forelskelse vet dere! So, Enjooy!!!♥

 

55 kommentarer

Siste innlegg