FORANDRING

Vi har vært ekstremt heldige i sommer. Med fint vær fra og med mai, men nå merker jeg at høsten er godt på vei. Litt trist, men det er en av mine favoritt årstider. Selv om varmen forandres til en kald bris, shortsen blir byttet ut med bukser og t-shorten blir erstattet med tjukke gensere. Ikke minst, sandalene og bikinien blir byttet ut med boblejakker og vintersko.

Processed with VSCO with a4 preset Processed with VSCO with a4 preset

DEN DEILIGE HØSTKVELDEN 

Dagene blir lengre og tyngre, men igjen, høstkveldene. Kan ikke beskrive den deilige følelsen når stearinlysene blir tent. Med tekoppen i hånden og kroppen under et teppe med favoritt serien på tvén. Den deiligste følelsen når man kan nyte kvelden med god samvittighet. For jeg merker litt på det. Å være inne og ligge i sofaen når det er 30+ grader ute er ikke veldig aktuelt. 

Det regner jeg med at er fler som føler på. 

Processed with VSCO with a4 preset

 

I LOST MYSELF

For nesten nøyaktig ett år siden sluttet jeg å skrive- brått. Uten å gi dere noen god grunn. Uten å oppdatere med et farvel. Ingenting. Jeg bare avsluttet det hele med et innlegg om en suppe. En overfladisk avslutning. En overfladisk blogg. 

Jeg skal være så ærlig med dere og si at jeg avsluttet fordi jeg ikke hadde noe mer å gi. Selvsagt, jeg kunne fortsatt det samme løpet og lagt ut bilder av en kokosbolle og smoothies, men jeg fant ut at jeg ikke lengre var så tøff som jeg trodde. Bloggen ble upersonlig og kjedelig, fordi jeg var redd for å vise og skrive om noe som stod meg mer nært enn en smoothiebolle. Jeg var redd for å bli dømt ut i fra skrift og bilder, så jeg valgte heller å være på den sikre siden. 

For dere som har møtt meg og kjenner meg vet at jeg er som en åpen bok. En person uten filter som ikke er redd for å si hva jeg mener. Hvorfor klarer jeg ikke det her? Jeg skal kvinne meg opp. For jeg liker å skrive og dele. Jeg må bare bli enda litt mer tøff og stå på mitt. Jeg må gjøre og skrive det som føles rett for meg uten å tenke på noen andre.

Det som betyr noe for meg når jeg trykker post på dette innlegget er ikke lengre å dra inn lesere med en cheesy headline eller en trist tekst, men å beklage meg selv for å ha avsluttet så brått. I respekt av dere, leserne mine og mine egne verdier, vet jeg at jeg skuffet mange og fikk fler tilbakemeldinger på at jeg ikke måtte gi meg. Selv om jeg virkelig ga alt i fjor, da jeg sa opp jobben min for å satse på dette. Satset jeg ikke godt nok. Selv om jeg hadde all verdens tid og mulighet, mistet jeg på en måte meg selv da jeg ble perfeksjonist ut av en annen verden og selvkritisk. For det er jo det som skjer, når man har mange øyne på seg. Man blir usikker. I hvertfall jeg ble det.. 

Min plan framover er ikke å blogge to ganger om dagen og bruke mesteparten av fritiden min på å ta bilder. Ikke en gang hver dag. Av og til, når jeg føler for det. Av og til, når jeg har noe å dele♡