SPØR MEG

I det siste har jeg fått utrolig mange spørsmål om både det ene og det andre, rundt opplegget til Ronny Skoglund “feminin fysikk” – SÅ jeg tenkte det var på tide å legge ut en liten spørsmålrunde hvor dere kan spørre meg om hva enn dere måtte ønske.

 

 

LURER DU PÅ NOE?

Nå er det på tide med en liten spørsmålsrunde igjen! – og som alltid er det bare å spørre meg om hva som helst! Legg igjen spørsmålet du har til meg i kommentarfeltet, så svarer jeg når jeg føler jeg har fått inn nok spørsmål. 


Legg meg også til på snapchat – MARIEBEKKEN <3 

SLENGER MEG PÅ TRENDEN – MARIEBEKKEN

snapchat – MARIEBEKKEN

Tenkte jeg skulle slenge meg på trenden med å skaffe meg en blogg- snapchat bruker!! Syntes det er så utrolig morsomt med andre bloggere som har det, så hvorfor ikke bare gjøre det jeg også? Legg meg til! GLEDER MEG MASSE TIL Å SNAPPE MED DERE! Verdens beste lesere

Godtar selvsagt hver eneste en av dere – og om du vil at jeg skal legge til deg er det bare å skrive brukernavnet ditt i kommentarfeltet mitt! Seeuu ♥ 

 

DEN ALLER SISTE GANGEN?

Jeg har allerede laget et innlegg med med min første gang, så i dag skal jeg lage det samme innlegget med en liten vri! Min aller siste! Med inspirasjon fra Marthe borge sin blogg! 

♦ SISTE KJÆRLIGHET – Hmm, det er lenge siden! Neida, selvsagt er det med min fantastiske nåværende kjæreste Anders. Han får meg alltid til å le om jeg er trist, er der for meg når jeg trenger han og støtter meg igjennom tykt og tynt. A real gentleman♥

Kan jo si at han er mitt siste kyss også, klissklass!

♦SISTE FERIE – Er alt for lenge siden, men i sommer dro Anders og jeg til Polen hvor vi møtte foreldrene mine for en koselig avslutning på en fantastisk sommer. Mitt 8(?) år jeg har vært på samme sted i Polen, et sted jeg kunne kalt mitt andre hjem! haha. Elsker alt ved Polen! Kanskje jeg skal lage et innlegg om det en gang? 

♦SISTE LATTER –  For noen minutter siden når Anders prøvde å muntre meg opp ved siden av litt eksamenslesing! Ja, det hjalp! Ved siden av en boks med burn. Jeg blir alltid utrolig fnisete etter jeg enten har fått i meg en kaffe, en boks burn eller et glass vin. 

♦SISTE FILM – “Picture perfect”, som jeg så i går kveld. Ser alltid en film før sengetid. Du kan tenke deg hvor mye jeg sliter med å finne film hver dag, når jeg nesten har sett alt som er på netflix og sweflix haha! Too much


♦SISTE TÅRE – Noen som er like sippete som meg når det kommer til film? For jeg griner av alt! Siste tåre felt var til filmen vi så i går. En super romantisk og koselig scene hvor mannen får dama, hahaha !! Enkelt og greit. 

SISTE FLAUSE – Blir veldig sjeldent flau, men for noen dager siden var jeg sprutrød i trynet da jeg uheldigvis klarte å tryne på glatt is rett forran vinduet til treningssenteret. Jeg reiste meg opp, men begynte å le og snakke til meg selv som en annen tulling. Da jeg endelig hadde kommet meg på benene og inn på treningsstudioet så alle på meg med et skikkelig stakkarslig blikk.. Ja, jeg ble faktisk flau over dette. Tror det så mye mer dumt ut enn jeg klarer å forklare. 

 

 

IKKE ALLE BURDE FÅ EIE ET DYR!

For bare noen sekunder siden kom jeg over en tekst som ble skrevet av en mann med navn Harald Grande. Det var hjerteskjærende å lese. Det var rett og slett vondt, for jeg vet hvordan noen mennesker er og hvor lite et dyreliv betyr for noen. For meg selv er hunden min lyset i hverdagen. Hun er et familiemedlem som jeg ønsker å ta vare på og behandle pent. For meg er hun mitt lille barn og ingenting i verden kunne fått meg til å ta en avgjørelse om livet hennes

For noen år tilbake hadde vi en fantastisk god familiehund som jeg elsket utrolig høyt. En liten pomeranian med navn Ramona. Vi har hatt hunder så lenge jeg kan huske så for meg var det å ha tre hunder en vanlig hverdag. Jeg kom hjem til tre bjeffende små dyr som jeg elsket av hele mitt hjerte.

Ramona hadde lenge vært syk med strupekollaps utviklet seg til indre blødninger. Hun hadde det vondt, men fremdeles var det å avlive denne lille krabaten et helvette. Jeg fikk ikke si farvel. Jeg rakk ikke å fortelle hun hvor mye hun betydde for meg. For før jeg visste ord av det, var hun allerede borte.

Jeg husker telefonsamtalen. Mamma fortalte meg at det ikke var noe håp. Hun hadde det vondt.

… men hun skulle jo bare en tur til vetrinæren, hvordan kunne jeg vite? Det er like tungt å skrive om dette i dag som for mange år tilbake! Hun er stadig i tankene mine og kommer alltid til å være i hjertet mitt. Jeg vet at vi gjorde det for den riktige grunnen. Hun var syk, hun led. Hun hadde det ikke noe godt.

MEN DERE som avliver dyret deres, enten fordi dere skal en tur på ferie eller ikke ønsker å ha et ansvar mer! SKAM DERE! Dere som avliver det lille, uskyldige dyret fordi det tisser inne eller bjeffer for mye burde ta en titt på dere selv. Det er ingen hundeeiere i hele verden som kan oppdra en hund uten å prøve, uten å gi det en sjanse. Dere kan si så mye dere vil eller prøve å bortforklare situasjonen, men saken er den samme. En mer ugyldig grunn skal du lete lenge etter. Jeg har utrolig mye følelser når det kommer til dyr. Jeg elsker dyr av alle slag! Det å skade et dyr ved mishandling eller drepe et dyr som aldri har gjort en flue vondt, gjør meg kvalm. Jeg får vondt av tanken på hvor lite livet til et dyr betyr for noen. Dere burde vel egentlig aldri skaffet dere det! 



Jeg vet at det er utrolig mange flinke og kjærlige mennesker som er uendelig glad i dyrene sine som også ender opp med en avlivelse, men med en grunn som er mer forståerlig enn en som ikke klarer ansvaret. Det er mange flinke hundeeiere som burde få en klapp på skulderen! Virkelig! Jeg setter pris på hver og en av dere, for dere får menneskeheten til å virke litt bedre enn som så-

LENKE TIL TEKSTEN FINNER DU HER!  

Kjære familie!!!!

Jeg døde i dag . Dere ble lei av meg og tok meg med til veterinæren, å nå er jeg er i en svart plastpose. Det er kaldt og mørkt å jeg vet ikke hvor jeg skal. Vet dere familien min?

Husker dere hvor glade vi alle sammen var når jeg kom til dere? Men dere ble så sinte når jeg tisset på gulvet. Men jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre det. Hvis dere bare hadde tatt meg med ut å lært meg dette, så ville jeg tisset ute. Det lover jeg.

Ville jeg vært hjemme nå hvis jeg ikke hadde tygget på skoene i gangen? Jeg bare spør familien min. De var så morsomme å leke med når dere ikke var hjemme. Forstår dere ikke at jeg kjedet meg? Jeg hadde ingen å leke med.

Vil jeg fortsatt være hjemme hvis jeg ikke hadde bjeffet? Jeg bare sa: “Jeg er redd, jeg er ensom , jeg er her , jeg er her! Jeg ønsker å være deres beste venn.

Ville jeg vært hjemme hvis dere hadde vært hjemme å lært meg å være en hund? Jeg brukte all min tid på å elske dere kjære familien min. Men dere var så sinte på meg. Det synes jeg er så rart, for jeg er menneskets beste venn ble det sagt.

Kjære familien min, jeg tror jeg får komme hjem etter jul. For jeg hørte dere sa at etter jul så får vi hund igjen. Det gleder jeg meg til.

Men familien min, jeg er jo død nå, å ligger i en svart plastpose. Hvilken hund er det som kommer da? Jeg var nok bare en slem hund tror jeg. Ha det bra familien min. Jeg elsket dere, men dere elsket ikke meg, farvell

 

 

BEHIND THE SCENES

Ja, nå kan dere lure på hva jeg skal vise dere, for det er langt fra perfekt. Min verste egenskap må være tålmodighet. Jeg eier virkelig ikke tålmodighet, noe som kan bli både plagsomt for andre og meg. Jeg er heller den som ringer for å få svar med en gang enn å vente i mange timer. Sånn er det når Anders og jeg er ute og tar bilder også!  Jeg blir en tøysekopp uten like. Jeg har utrolig mange stygge grimaser med en hel haug av dobbelthake! 

Nå får dere se den virkelige meg, haha

 

DETTE VISSTE DU IKKE?

♦ Spilt trekkspill! Ja det hadde du aldri trodd om meg? Jeg ble altså dratt med på spilletime en gang i uken fra jeg var 10 år til jeg ble 12. I det mamma og pappa skjønte at jeg ikke var noe spesielt musikalsk av meg, satset jeg heller på dansing som da var livet mitt. 

♦ Danset freestyle! I mange år! Helt til jeg ble skadet, som over halvparten av mine dansevenner har blitt av hardt gulv, barbent og akrobatikk.

♦ Synger i dusjen! Som veldig mange andre? Jeg elsker å synge i dusjen og om jeg høres bra ut eller ikke får dere spørre kjæresten min om! Han får ihvertfall lide seg igjennom sure toner.

♦ Skikkelig mørkeredd! Nei, jeg sover ikke med lys på, men jeg har gardinene åpne om jeg ikke sover med Anders. Jeg tør heller ikke å gå ute alene når det er mørkt!

♦ Hater å sove! Det verste med å sove er å legge seg. Jeg kan ligge i mange timer å se i taket og tenke på alt fra A-Å!

♦ Elsker å se på filmer! ehm, ja. Elsker er underdrivelse. Jeg kan se flere filmer om dagen så lenge jeg har vært på treningssenteret. Da er sofa og tv mine beste venner! 

♦ Spiser pølse til grøten! Ja, du leste riktig. Grøt og pølse er en familietradisjon fra da pappa var liten og ja, det er faktisk drit godt.

♦ Vannskrekk! Altså jeg kan godt bade på stranden og kose meg, men hoppe fra båten utpå sjøen får du meg aldri til å gjøre.

♦ Storesøster! Som er 4 år eldre enn meg. Hun bor for tiden i Bodø, et stykke unna! Min beste venn. 

♦ Hater junkfood! Ikke fordi det ikke er sunt og at jeg er helt treningsnarkoman, men det smaker rett og slett ikke godt. Det eneste jeg faktisk liker må være pommerfrites! Det er helt herlig.

♦ Utrolig emosjonell! Åhja, tro meg. Jeg griner om det er søtt, koselig eller trist.

♦ Hater å gå med sminke. Jeg går faktisk oftere uten sminke, enn med. Den muligheten å ikke kunne klø i øynene fordi man har på maskara eller herket å ta av sminken før man legger seg. blæh, prøver heller å unngå det. 

♦ Håret mitt er aldri i ro. Jeg styrer med det ene eller det andre. Gjennom en hel dag har jeg sikkert hatt hundre fortskjellige frisyrer. Fler som har samme syndrom som meg? 

THIS IS MY STORY FROM MY POINT OF VIEW

Har du noen gang prøvd å fortelle en historie uten å komme til? eller prøvd å finne et ord som du ikke husker? For om du har det, vet du hvordan jeg har det nå. Alle bærer på en bagasje. En fortid som man ikke kan glemme og uansett hvor hardt man prøver kommer det alltid til å være en del av livet du lever. For meg har min opplevelse gjort meg til den jeg er i dag. Både på godt og vondt. Jeg har ikke fått svar, men jeg har heller aldri turt å spørre. Dette er min historie, fra mitt synspunkt.

Jeg vil ikke henge ut noen eller nevne noen navn.

Min historie startet på ungdomsskolen i en alder hvor man søker etter hvem man ønsker å være og hva man ønsker å være en del av. Jeg har alltid elsket å ha mange venner rundt meg, noen og snakke med, noen å dele følelsene mine med. Sånn har jeg alltid vært. Jeg følte meg utrolig heldig, for jeg fikk være en del av noe jeg alltid hadde ønsket å være en del av, men det viste seg at det skulle raskt endres. I starten av niende klasse merket jeg at ting begynte å forandre seg. Vennene mine snudde ryggen sin mot meg, navnet mitt ble et hovedtema når det kom til baksnakking og utestenging. Alle de ufine ryktene som ble spredd rundt om meg som ild på tørt gress. Jeg skal ikke fortelle om dette uten å være hundreprosent ærlig. Jeg var ingen engel og jeg vet jeg gjorde feil, men jeg fortjente ikke å bli behandlet på denne måten. 

En hendelese jeg husker ekstremt godt, er dagen jeg fikk beskjed om at i det sekundet jeg gikk inn i kantinen, skulle jeg bli klappet til og bli spyttet på. Hva hadde jeg gjort som var så galt, at alle vennene mine pluss min aller beste venninne skulle gjøre dette mot meg? 

Etter et halvt år i helvette, forstod jeg at jeg ikke var sterk nok til å fortsette. Ikke alene. Dagene ble til et mareritt. Jeg gråt før jeg skulle på skolen, jeg gråt når jeg kom hjem. Det eneste jeg ville var å flytte vekk fra alt. Flytte til et sted hvor ingen visste hvem jeg var.  Jeg gikk til mine fantastiske foreldre og fortalte alt som hadde skjedd, alle ryktene som var satt ut om meg, hva som foregikk bak ryggen min og all drittslenging som jeg hadde holdt skjult. Jeg ble terrorisert med meldinger på telefonen om hvor stygg og jævlig jeg var, jeg ble kalt både det ene og det andre. 

Ingen sa noe, selv om alle visste. Til og med læreren visste hva som foregikk, men ingenting skjedde!Heldigvis hadde jeg noen fantastiske foreldre som bryr seg om meg og min trivsel.Takket være de kom jeg meg gjennom noe som kunne vært utrolig mye verre om jeg ikke hadde fått hjelp.Jeg ser på meg selv som heldig fordi jeg raskt endret verdiene mine. Jeg vokste med erfaring og jeg sitter igjen med de aller beste vennene man kan få. De som faktisk er der for deg når du trenger de og støtter deg gjennom tykt og tynt. Jeg hater ingen for hva som skjedde alle de årene tilbake. Jeg er ikke bitter eller sur. Det eneste som sitter igjen er at jeg ønsker noen svar, som antageligvis ikke betyr noe. 

Selv en dag i dag er det like vondt å tenke på dette. Selv etter god hjelp sitter jeg på følelser jeg aldri ønsker å oppleve igjen. Tenk på de som ikke kommer ut av det tidsnok. Usikkerheten, selvfølelsen, hele verden som går i grus. Jeg ønsker ikke sympati. Jeg ønsker forståelse. IKKE VÆR DEN SOM ØDELEGGER. IKKE VÆR DEN SOM MOBBER. 

 

WINTER-TAN


Som dere vet feiret Anders og jeg bursdag i går, noe som ble utrolig vellykket. Vi samlet alle våre nærmeste og koste oss med god drikke, musikk og snakk! For en herlig kveld. Siden jeg fylte 20 år ønsket jeg å gjøre litt ekstra ut av det og siden jeg ikke ønsker å ta solarium for å få en fin farge, bestillte jeg en time til spraytaning! Resultatet ble dødsbra. Man føler seg alltid litt ekstra fresh når man er brun og guuud hvor deilig det er. Den første dagen følte jeg meg faktisk litt oransje, men etter en dusj var fargen blitt utrolig nydelig og gyllen brun. Jeg elsker jo å være brun, så Thailandturen i januar tror jeg blir prikken over i´en etter en herlig jul!